Vinmonopolet har hatt et spennende liv i de 90 årene vi har bestått. Vinmonopolet har vært gjennom brennevinsforbud, polstreiker, svartelister og meterlange køer ved åpningstider, frem til i dag som vi er en bedrift med sterkt omdømme hvor kunnskap og god kundebehandling har høyeste prioritet.

Vinmonopolet har hatt et spennende liv i de 90 årene vi har bestått. Vinmonopolet har vært gjennom brennevinsforbud, polstreiker, svartelister og meterlange køer ved åpningstider, frem til i dag som vi er en bedrift med sterkt omdømme hvor kunnskap og god kundebehandling har høyeste prioritet.

Vinmonopolet fylte 90 år

Vinmonopolet ble opprettet 30.november 1922. Siden da har selskapet vært en institusjon i det norske samfunnet. Elsket og hatet, beskyttet og utskjelt, latterliggjort og respektert. Mye har skjedd siden vi første gang åpnet dørene.

Rundt århundreskiftet var det store alkoholproblemer i Norge. Sosial nød og manglende samfunnsutvikling lå i bunnfallet av en drikkekultur preget av høy alkoholprosent og lav kvalitet. I 1922 ble derfor det statlig kontrollerte aksjeselskapet Vinmonopolet stiftet for å rette en formanende pekefinger til befolkningen. Selskapet skulle både selge og ikke selge, og fikk straks to oppgaver: utøve statens alkoholpolitikk, som den gang betød brennevinsforbud, og, av hensyn til handelspartnere, å importere mer enn 400 000 liter med nettopp, brennevin. Samtidig. For Frankrike ville ikke importere vår klippfisk om ikke vi importerte deres brennevin.

Brennevin på resept
Brennevin var en mye brukt medisin under forbudstiden og særlig hester, som kunne få inntil to helflasker
per resept, ble riktig pjuske når det nærmet seg bryllup eller konfirmasjon. Legestanden bidro også med sitt, og en lege i Osloområdet skrev bare i løpet av 1923 ut 48 000 resepter på helsebringende brennevin. I tillegg var det store navigasjonsproblemer i fiskeflåten på Vestlandet fordi kompassene stadig gikk tom for sprit, som straks måtte etterbestilles.

Kunder i skammekøen
Strenge menn i usjarmerende frakker som forskanset seg bak solide disker var Vinmonopolets varemerke.
I tillegg solgte de varer kundene måtte stå i kø for å skamme seg over at de kjøpte. Kunden fikk til og med varene i en pose som var så grå og diskret at den kunne gjenkjennes på 100 meters hold og så anonymat den fikk sitt eget navn: «Fjose-posen». Hensikten med pekefingeren vår var prisverdig nok: «Å betjene og oppdra publikum således at vinen blir en kilde til nydelse og glede, og aldri et berusningsmiddel som forsimpler.»
Etter hvert skulle ukultur snus til kultur ved å løsne litt på snippen, flytte litt på disken og å prioritere kunnskap og god kundebehandling. 90 år etter opprettelsen er pekefingeren fortsatt flittig i bruk: «En god rødvin til biff?» Da løfter vi pekefingeren i været, og sier «Aha, da har jeg en idé, da kan du prøve denne ...». Forbruket er imidlertid endret til høy kvalitet og lav prosent. 
Ja, mye har skjedd på 90 år. Fra 20-årenes trettitalls butikker, via treg stigning til 80-tallets cirka 100 utsalg, til det eksploderte ved årtusenskiftet med 50 nye selvbetjente pol bare i 2002, og frem til i dag med
våre 274 butikker. Delingen med Arcus i 1996 lar oss lansere nyheter uten å ta hensyn til eksportavtaler for klippfisk. Det gir internasjonalt ry og folk kommer langveis fra for å gjøre kupp i Vika. En ting er ved lag og det er samfunnsoppdraget. Og det jo ikke dumt ut å utøve samfunnsansvar ved å jobbe med kundene i stedet for mot dem.